Leser gamle ord jeg har skrevet, skriver nye. Visker ut og skriver nye. Stadig nye. Stadig noe nytt, likevel det samme. Jeg ser framover i tid og sted. Ser meg nå, vil videre. Vil bare være ikke her. Er her men et annet sted. Likevel her. Likevel der.

Skriver og vet ikke helt hva jeg skriver. Hva jeg har skrevet, hva jeg skal skrive.

Jeg skriver et dikt.

ta meg så langt
lukk øynene
og hold pusten
til jordas ender

se inn i øynene
og grip hånden
fly bort i natt
gjør meg ny

Jeg er naken. Kler av meg huden. Naken. Kler av meg nakenheten. Kler av meg. Jeg er mer enn naken. Er bare meg. Dette er meg. Bare meg. Se meg her. Se meg. Heller der, i speilet. Se oss, bare oss. Du er naken. Kler av deg huden. Kler av deg alt. Så er vi bare. Vi bare er. Du er i meg. Du er meg.

Skal skrive meg. Vet ikke helt hva jeg har skrevet, hva jeg skal skrive. Vet bare meg. Bare deg. Vet bare.

…

Nå. Mer enn fem hundre dager senere.
Jeg skriver et dikt jeg har skrevet før.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2:
Gi meg gjerne tilbake kommentarene som har forsvunnet i samme slengen.

3:
Innlegget som før publiseringa av dette ligger som mitt siste er skrevet for over et år siden. Altså ”Si hei, vink adjø”. Det skal ikke ligge øverst. Datoen for publisering av det nevnte innlegget er dog riktig, men de som ligger nedover på lista er ikke lagt ut i 2007 men i 2008. Tydeligvis major time warp på gang her.

4:
Jeg fant igjen listene jeg hadde på den gamle bloggen. MEN. Det er kun den øverste, altså ”skulle bare skrive dikt” som er der i følge DesignWidgetsOptionsWha’evva. Jeg skulle svært gjerne ommøblert på dem men det blir litt vanskelig da det kun er en å ommøblere på. Da blir den liksom litt stuck.

5:
Listene jeg har lagt inn i høyre kolonne vil heller ikke oppføre seg. Et øyeblikk er de der, det neste ikke.

5:
Det er klin umulig å få lagt inn profilbildet jeg hadde før. Har forstått det slik at det er det som nå så fancy heter Avatar. Skal ikke se bort fra at det er jeg som er mindre begavet på feltet, men hele opplegget går iallfall langt over min forstand.

6:
Jeg vil ikke HA det stygge toppbildet jeg var så uforsiktig at jeg trykte på i et uforvarende øyeblikk. Har prøvd å fjerne det ørten ganger men det vil pokker meg ikke forsvinne.

7:
Listene jeg har vært så flink at jeg har fått fram igjen (av og til, ref. #5) er en salig blanding av norsk og engelsk. Jeg er klar over at det delvis er min feil siden jeg var så dum at jeg ga mine lister norske titler da jeg skapte dem i tidenes morgen. Det er ikke det at jeg ikke kan engelsk, tvert imot. Spørsmålet blir heller om Support ikke kan norsk?. Det ser iallfall skikkelig dust ut med litt engelsk her og litt norsk der.

(Jeg er klar over at den siste der kan slå kraftig tilbake på meg sjøl, men fuck all)

8:
Hvordan får jeg tilgang til mitt Dashbord fra bloggforsida?

To be continued…?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

kjenner vekta av himmelen
jorda er flat, himmelen også
den er et lokk som knuser meg
blir pressa sakte sammen

hvert innpust veier et tonn
utpust minst to, men jeg prøver
står naken i midten og roper
skriker uten pust i vakuumet

tida står stille og jeg ser det
ser alt bak lukkede øyne
jeg faller på knærne som i bønn
krymper, imploderer sakte

her er ikke mer, kun stillhet
før alt smeller tilbake
i et øyeblikks revers
jeg puster og venter, puster igjen…

verden krøller seg sammen i kantene
rives opp som striper av papir
lydløst, ubehagelig lydløst
og alt går i oppløsning rundt meg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg trår på i lette gir. Hører bare lyden av vann som
skvetter unna hjulene. Vann som plasker ned på asfalten. På meg. En og
annen bil som spretter forbi. Skvetter forbi. Regnet renner ned gjennom
hjelmen. Ned i ansiktet, i nakken og nedover ryggen. Blir ett med
pedalene. Ett med sykkelen. Med veien. Bakkene blir meg. Er meg. Jeg er dit jeg skal. Er bare meg. Kjenner at jeg lever. Kjenner hva jeg er. Og jeg er våt inn til skinnet.

Jeg spurter opp den siste kneika. Beina gir nesten etter, men det gjør ikke jeg. Biter tennene sammen. Jeg skal.
Så er jeg der. Mitt eget l’Alpe-d’Huez. Jeg snur meg og speider ut over
mitt rike. Betrakter dalen jeg forserte på vei opp. Det er da det virkelig
begynner å regne. Himmelen åpner seg. Nordavinden pisker meg i
ansiktet. Jeg lukker øynene, løfter hodet og tar imot. Puster den inn.
Drikker lufta. Og er våt innenfor skinnet.

Det er bare
nedoverbakker hjem igjen. Over halvannen mil i øsende regn og motvind.
Jeg klikker på meg sykkelen. Girer ned. Smiler, før jeg stuper inn i
uværet.

Og gleder meg…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”Man kan ikke drepe noe som allerede er dødt?” Guttungen med nesten
kritthvitt hår og de blå øynene ser spørrende på meg fra den andre
siden av bordet. Han er ennå ikke seks år og spørsmålet tar pusten fra
meg. Morgenlyset faller inn gjennom vinduet og gjør øynene enda blåere.
Blåere enn himmelen.

”Nei… Man kan ikke det”, svarer jeg. Han gir meg et blikk som viser
at han egentlig visste. Visste hva jeg kom til å si. ”En gang da jeg
var liten”, fortsetter jeg etter å ha tenkt litt, ”fant jeg en fugl som
hadde fløyet inn i et nett som var satt opp over noen bærbusker. Den
hadde brukket vingen. Livet var i realiteten over sjøl om hjertet ennå
slo. Jeg kjente det mellom hendene. Begge deler. Det lille hjertet og
livet som var forbi”. Jeg ser  ham inn i øynene.

Han ser inn i mine og i løpet av de neste få hjerteslagene blir han fem
år eldre. Håret en tanke mørkere men øynene stadig like blå. ”Jeg
husker det”, sier han. ”Lyden av stein mot stein. Lyden av livet som
forsvant mellom steinene. Mellom de små hendene”. Han trekker pusten…
”Stillheten etterpå”.

Jeg puster ut. Finner dyna jeg har sparka av meg. Kryper sammen, lukker øynene og kjenner varmen. Venter. I stillheten etterpå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

ser eit stjerneskot og snur meg
vender hovudet mot venstre
og studerer kvar minste detalj

ser eit stjerneskot og eit til
tyren peiker horna mot orion
og viser meg vegen vidare

ser fem stjerneskot på rad
kjenner varmen nedover nakken
pustar ut og ønsker at…

det er akkurat her eg vil vere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Uten briller for anledninga. Det får bli en annen gang.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ahh, så ble det en bra kveld til slutt likevel. Saker og brus. Og alle hjerter gleder seg formoder jeg.

PS: The winner takes it all, la-laa-la-laa-la-laaaaaaaa.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Tenk om Spøkelseskladden bare hadde blitt en våt flekk på lakenet?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende